Kort fortalt: BIM-innføringer feiler sjelden fordi folk avviser verktøyet. De stopper opp i bølgedalen, etter opplæringen, når modellen er live, der arbeidsmengden har økt, men gevinsten ennå ikke har vist seg. Ingen slutter å bruke verktøyet; de bare slutter å åpne det. Løsningen er å beskytte ildsjelene og å iscenesette øyeblikkene som beviser verdien.
«Jeg brukte et år på å innføre et system som fem personer bruker, og femti personer prøver å styre unna.», BIM-leder, Genève
Det siste kvartalet møtte Catenda-teamet BIM-fagfolk i Genève, Wien, Basel og Vilnius. Samtalene dekket mye: åpne standarder, AI i byggebransjen, leverandørinnlåsing. Men ett tema dukket stadig opp uansett by: endringsledelse.
Ikke på en teoretisk måte. På en «vi har prøvd alt, og folk sender fortsatt merknader på e-post»-måte.
Velkommen til Common Ground, der vi deler innsikt fra ledere innen BIM og digital bygging over hele Europa. Det handler ikke om Catenda. Det handler om deg og om det vi lærer når vi møtes. Vi starter med endringsledelse, fordi det kom opp i hver eneste by.
Du har gjennomført opplæringen. Malene er klare. Modellen er live. Halve prosjektteamet sender fortsatt merknader på e-post.
Det egentlige problemet er ikke programvaren, pålegget eller folkene. Det er at den gamle arbeidsflyten fortsatt fungerer. Ikke bra, men godt nok. Og «godt nok» slår «krever mer innsats» hver gang, i hvert fall til noe endrer seg.
Kübler-Ross-endringskurven er nyttig her. De fleste antar at faresonen er den tidlige motstandsfasen. Den ubehagelige sannheten er at de fleste innføringer feiler senere, i bølgedalen der innføringen er i gang, men gevinsten ennå ikke har materialisert seg. Folk gjør mer arbeid for resultater som ennå ikke føles merkbart bedre. Fremdriften daler.
Ingen slutter å bruke verktøyet. De bare slutter å åpne det.
Kurven går gjennom sju faser, sjokk, fornektelse, frustrasjon, aksept, utprøving, erkjennelse, integrering, med et bunnpunkt i midten som ofte kalles Tåredalen. BIM-innføring er et endringsprosjekt, og det står og faller i den dalen.
To praktiske tips kom opp gjentatte ganger på de siste fellesskapsarrangementene våre.
I Wien beskrev en digitaliseringssjef noe vi har hørt gå igjen andre steder: i enhver innføring er det to eller tre personer som bare skjønner det. De lærer seg verktøyet raskere, hjelper kolleger og blir det uformelle referansepunktet for alle med et spørsmål. De gjør jobben sin pluss endringsledelsesarbeid, og ingen anerkjenner den andre delen.
Forskning på hvordan nye arbeidsmåter sprer seg i organisasjoner, peker gjennomgående på disse tidligbrukerne som et lite mindretall, menneskene som driver endringen fremover f��r flertallet følger etter. Feilen organisasjoner gjør, er å behandle dem som en gratis ressurs.
Å få dette til betyr å aktivt beskytte tidligbrukerne. En BIM-leder beskrev å sette av to timer i uken i kalenderen til tre kolleger. Den lille endringen holdt innføringen på sporet, ikke fordi det var mye tid, men fordi den gjorde den uformelle rollen legitim.
Ildsjelene dine gjør allerede jobben. Gi dem ryggdekning til å fortsette.
De mest effektive innføringene venter ikke på at modellen skal bevise verdien sin, de skaper forholdene for et bestemt øyeblikk.
En BIM-leder i Genève fortalte om å møte opp til en prosjektgjennomgang med et sakssammendrag som tok henne minutter å lage, noe som ville tatt en koordinator en hel ettermiddag å sette sammen fra e-poster og regneark. Hun presenterte det ikke som en demo. Hun bare svarte på spørsmålet. I løpet av en måned ba prosjektdirektøren om det hver uke.
Ikke vent på at ledelsen skal bry seg. Vis dem at de bør.
Fordi den gamle arbeidsflyten fortsatt fungerer «godt nok». Det handler sjelden om en direkte avvisning, men om en stille stopp etter lansering, når folk gjør mer arbeid, men ennå ikke har kjent gevinsten. De slutter ikke å bruke verktøyet; de bare slutter å åpne det.
Senere enn folk flest venter. Den vanlige antakelsen er at risikoen ligger i tidlig motstand. I praksis stopper innføringer oftere opp i bølgedalen på endringskurven, Tåredalen, der innføringen er i gang, men gevinsten ikke har kommet og fremdriften daler.
Det er en modell for hvordan folk beveger seg gjennom endring, fra sjokk og fornektelse gjennom et bunnpunkt til aksept, utprøving og integrering. Anvendt på BIM forklarer den hvorfor entusiasmen daler midt i en innføring, og hvordan du kan planlegge for den bølgedalen i stedet for å bli overrasket av den.
To grep fungerer i praksis: beskytt ildsjelene dine ved å gjøre den uformelle støtterollen deres legitim (for eksempel ved å sette av et par timer i uken til den), og iscenesett konkrete «aha»-øyeblikk der den nye måten synlig svarer på et reelt spørsmål raskere enn den gamle.
Det er de to eller tre personene i enhver innføring som raskt får taket på verktøyet og blir den uformelle brukerstøtten for alle andre. De bærer endringen før flertallet følger etter. Å behandle dem som en gratis ressurs sliter dem ut; å beskytte tiden deres holder innføringen i gang.
AI er nå med i hver eneste BIM-samtale i Europa. Det egentlige spørsmålet er ikke om verktøyene fungerer, men hvor prosjektdataene dine havner. Fire spørsmål du bør stille før ethvert AI-pilotprosjekt, og hvorfor Model Context Protocol er mønsteret teamene lander på.
Les artikkelenI mars 2022 ble Catenda (Norge), Ingecid (Spania) og Createc (Storbritannia) tildelt den store og langsiktige avtalen om å levere programvare og tjenester for dekommisjonering og avfallshåndtering til Norsk nukleær dekommisjonering (NND). Sammen opprettet de tre selskapene konsortiet ICCircle.
Les artikkelen