Norges første «rene» IFC-prosjekt tar form
I 2015 utlyste Statsbygg en internasjonal arkitektkonkurranse for å løfte våre mest definerende nasjonalskatter fram i et publikumsvennlig lys. Spesielt for konkurransen var kravet om at materialet skulle leveres digitalt på formatet «IFC» i henhold til standarden for «åpenBIM». Det falt noen skisserende arkitekter tungt for brystet og debatten gikk høyt. Siden har dog ingen tatt opp hansken. Det er det mer enn én grunn til.
Banebrytende arbeid med åpen BIM og IFC-formatet
Byggebransjen gjennomgår en betydelig omstilling mot bruk av openBIM og IFC. De aller fleste er i dag ytterst fornøyd med at BIM på åpne og frie formater brukes i stadig større grad. Også for innsending av materiell til konkurranser. En av de som har nyt godt av disse kravene er samhandlingsplattformen Catenda. En plattform som er bygd på og for IFC-formatet, og av den grunn har vært med fra innsending av forslag til løpende prosjektering underveis i byggingen.
Vi har slått av en prat med AF Byggfornyelses BIM- og VDC koordinator for å få innblikk i prosessene og hvordan de løses i Catenda.
Åpen BIM debatten i 2015: Norske arkitekter uttrykker bekymring
La oss dog først ta en snartur innom konflikten som oppsto i 2015. Den sier nemlig ikke så rent lite om hvordan verden siden den gang har beveget seg framover. Da buildingSMART Norway – altså den organisasjonen som forvalter og foredler IFC-formatet i Norge – delte et intervju med president Alexandria Algard i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL), hvor hun gikk hardt ut mot Statsbyggs BIM-krav på organisasjonenes Facebook-sider, skapte det enorm forargelse og engasjement.
I løpet av et par dager raste det inn 39 innlegg, 116 kommentarer, 1 300 «likes» og oppslaget nådde drøyt 13 000 mennesker. Da de noen dager senere publiserte leder – og av profesjon arkitekt – Steen Sunesens tilsvar, gjentok debatten seg med enda høyere temperatur. Budskapet ble eksponert for 17 914 personer og oppnådde 1 426 likes.
I korte trekk kan konklusjonen av debatten – slik den for ettertiden ble stående – sammenfattes med følgende sitat fra leder Sunesens tilsvar på nettstedet bygg.no:
«I intervjuet omtaler Algard «BIM» som om det var et hvilket som helst «verktøy.» åpenBIM er IKKE et verktøy, åpenBIM er en metodikk, en prosess, ett felles format for samhandling, kvalitetssikring, oversikt og kontroll. Fra idé til ferdig bygd. Gjennom hele livsløpet. På tvers av fagbarrierene. At NALs medlemmer klamrer seg til metodene de mestrer får stå for deres regning. Som Norges største, landbaserte næring kan byggenæringen imidlertid ikke la noen få reaksjonære individer styre utviklingen. Et prosjekt «skapes» i samarbeid med alle som deltar. Da er presis kommunikasjon, felles formater og omforente prosesser helt avgjørende. Spesielt når man sender inn idé-forslag til et prosjekt der hele bygningsmassen muligens må reises varsomt rundt de skjøreste kulturminnene vi har.»
En pådriver for åpne standarder i byggeprosjekter
Catenda har siden oppstarten basert sin teknologi og plattformer på åpne standarder og frie formater. Alltid med det mål for øyet å gjøre det mulig for alle aktører i byggenæringen å skape, jobbe med, ha innsyn i og eie egne data.
AF Gruppen har på sin side alltid vært en framoverlent og nysgjerrig aktør når det kommer til å ta i bruk skuffens skarpeste verktøy og moderne teknologi for å bygge raskere, bedre, billigere og mer presist. De har også inngående erfaring med bruk av Catenda som samhandlingsplattform.
«Personlig har jeg mest erfaring med Catenda fra de kompliserte byggene vi reiste på Bispevikas utfordrende grunn. Når vi skulle ta fatt på det krevende Vikingtidsmuseet var det derfor naturlig å støtte seg på en velkjent plattform. I løpet av tildelingsprosessen kom det imidlertid til et krav om PDF-eksport som Catenda ikke hadde tatt høyde for. Heldigvis var de raske med å fikse mangelen og siden har vi brukt Catenda som samhandlingsplattform også her.»», sier BIM- og VDC-koordinator på det kommende museet Maria Bagdasaryan i AF Byggfornyelse.
Mer enn bare geometri: Håndtering av kompleksitet i BIM-modeller
Det er ikke bare geometrien som skal på plass, men også alt av innhold og komponenter. Ifølge Bagdasaryan måtte vi forholde oss til de regler og krav som ligger implisitt i tverrfaglig-merkesystem og bruken av programvaren dRofus, samtidig som Statbyggs overordnede BIM-manual «SIMBA» har utviklet seg voldsomt siden 2015.
«Prosjektet har eksistert så lenge at kravene i den innledende kontrakten er basert på SIMBA 1.3. Og vi har gjennom prosjektets gang opplevd en del utfordringer knyttet til at denne versjonen ikke lenger oppdateres. Heldigvis ønsket byggherren også at vi benyttet versjon 2.1 og levere på IFC4, selv om kravene i kontrakten står. Vi kan med andre ord fråtse i alle de goder som finnes i versjon 2.1 så lenge vi leverer i henhold til Simba 1.3. På den måten tror jeg vi har funnet en gylden middelvei som gir et ypperlig resultat for begge parter», sier Bagdasaryan.
Forvandlingen av et landemerke: Utvidelsen av Vikingskipmuseet
Museumsanlegget blir verdens største og mest innholdsrike viet vikingetiden. Når museet står ferdig skal det bestå av det gamle bygget i rehabilitert stand, koblet sammen med et ringformet nybygg. Totalt blir museumsanlegget på rundt 13 000 kvadratmeter. Tre ganger så stort som det opprinnelige Vikingeskipsmuseet. En ytterligere kompliserende faktor i prosjekteringen er det faktum at det eksisterende Vikingskipshusets eksteriør er vernet og ligger i et fredet kulturmiljø.
Utfordringene med sirkulære konstruksjoner
«Byggets runde form er estetisk lekkert, men byr på flere tekniske utfordringer. For eksempel må så og si alt spesialbestilles, plassbygges og nøye tilpasses det opprinnelige husets geometri. For å toppe kompleksiteten prosjekterer vi samtidig som det bygges. Så det er et kappløp som krever mye av våre digitale redskaper. Heldigvis er Catenda glimrende når det kommer til å tygge punktskyer fra scanninger. Akkurat det har på mange måter blitt nøkkelen for å lykkes i dette prosjektet. Spesielt viktig er modellene basert på punktskyer der vi skal koble det nye bygget til det gamle.», sier Bagdasaryan.
En modelljungel uten sidestykke
«AFs VDC- og BIM-koordinator forteller at prosjekteringsgruppen klarer å følge av krav fra byggherren og modellen er på et høyt detaljert nivå både på geometri og informasjonssiden. Et fag alene kan levere opp mot åtte IFC filer ukentlig.
«Per i dag har vi hele 171 IFC-filer liggende i Catenda. Flere kommer til løpende etter hvert som respektive leverandører bidrar inn i detaljprosjekteringen. Ved hver milepæl valideres alle modeller i henhold til kravene i SIMBA kravene. Det er store mengder data som skal sjekkes og de fleste fagene setter opp regler i «Anker» for å kontroller sine data, sier Bagdasaryan.», sier Bagdasaryan.
Sentraliserte beslutningsprosesser med Catenda Hub
Med bakgrunn i alle modellene og deres sprikende innhold krever koordineringsmøtene gode rutiner og systemer. Alle møter starter derfor ifølge VDC-koordinatoren med at Catenda åpnes. Dette gjelder ikke bare tverrfaglige koordineringsmøter for gjennomgang av den totale, sammensatte modellen. Det kan like gjerne være et prosjekteringsmøte eller et særmøte for spesifikke fag.
«Når Catenda er åpnet tar vi i felleskap område for område. Forsikrer oss om at alle nødvendige modeller er aktivert. Registrerer aktuelle «saker» fortløpende og skriver referat rett inn i plattformen slik at alle havner på ett og samme sted. De opprettede sakene blir deretter linket opp til modellen og den enkelte sak tildeles en ansvarlig. Vi har tydelige retningslinjer for hvem som har tilgang på hva. Blant annet hvem som kan åpne og hvem som kan «lukke» saker. Mange kan sette en gitt sak på «løst», men bare representanter for AF kan «lukke.» På den måten sikrer vi kontroll og minimerer risikoen for uvørne, menneskelige tabber.» sier Bagdasaryan.
Egendefinerte felt for bedre arbeidsflyt og nøyaktighet
En av de nye funksjonene i Catenda som Bagdasaryan trekker fram som en positiv tilvekst i plattformen, er muligheten man nå har til å definere egne felt og på den måten tilpasse «sakene.» For eksempel ved å legge til tekstfelt, nummer eller lister med verdier.
«Med denne elegante funksjonen kan jeg langt på vei «styre» hvilken type informasjon som blir med når en sak opprettes. På den måten får jeg langt bedre og riktigere data fra hele bygget. Data jeg kan overføre til PowerBI og få en detaljert visualisering av i gitte dashbord. Noe som igjen gjør det enkelt å se status på de respektive sakene og håndtere dem etter prioritet og alvorlighetsgrad.», sier Bagdasaryan.
Robotene sover aldri
Maria Bagdasaryan – VDC- og BIM-koordinator for prosjektet – forklarer robotisert prosessautomatisering (RPA) og fordelene ved dette for å forbedre prosjekteffektiviteten og produktiviteten
Det aller meste prosjekteres i Revit. Modeller og tegninger ligger i Autodesks skyløsning «BIM 360». Slik at de prosjekterende kan jobbe synkront. Dataene konverteres til .IFC og eksporteres til Catenda hver fredag, eller etter behov. Deretter synkes filene til Catenda, Dalux og Solibri via «robotisk prosessautomatisering» (RPA).
«RPA sparer oss for mye tid og jeg slipper å laste opp noe som helst i Catenda. Løsningen går selv gjennom dataene, sjekker om det har kommet noe nytt siden sist og laster opp eventuelle endringer daglig, sier Bagdasaryan.», sier Bagdasaryan.
Effektiv sakshåndtering og trygg lagring
Det er imidlertid få – og da egentlig bare de som prosjekterer i Revit – som trenger tilgang og lisenser til den akk så proprietære BIM 360-løsningen. Alle andre har enkel tilgang via en nettleser til det de måtte trenge av filer, dokumenter, modeller og tegninger i Catenda. Et konsistent system for arkivering som viste seg å være gull verd.
Kraften i åpne data: Kostnadseffektiv kulturminnebevaring med Catenda Hub
På starten av 2022 ble det klart at byggeprosjektet og sikringen av den unike kulturarven ville koste mer enn forventet. Kunnskapsminister Ola Borten Moe ga Statsbygg ordre om å lete etter funksjoner som kunne fjernes.
«Dersom det er ønskelig på et senere tidspunkt og legge inn funksjoner som ble fjernet, kan vi bare åpne Catenda og reaktivere det som ble tatt ut. Enkelt og presist. For jobben er allerede gjort og dataene ligger klappet og klargjort i henhold til Statsbyggs strenge krav. På åpne og frie formater. Rede for distribusjon til hvem – eller hvor – det enn måtte være,» avslutter Bagdasaryan.
Om IFC (Industry Foundation Classes)
Hva er en IFC-fil (Industry Foundation Classes) innen bygg- og anleggsbransjen?
IFC-filer (Industry Foundation Classes) har sitt utspring i STEP-formatet, som opprinnelig ble utviklet for produksjonsindustrien (serieproduksjon av produkter). Det var behov for et format som kunne fungere som et felles grunnlag, slik at informasjon kunne flyte uavbrutt mellom prosjektdeltakerne.
I byggebransjen er en IFC-fil en digital representasjon av det bygde miljøet basert på en åpen, internasjonal standard. Dette åpne, ikke-proprietære filformatet forenkler datautveksling mellom ulike programvareløsninger, noe som muliggjør samhandling i BIM-prosjekter (Bygningsinformasjonsmodellering). Denne standardiserte metoden for datadeling via IFC-formatet forbedrer interoperabiliteten og fremmer sømløst samarbeid mellom de ulike aktørene i et byggeprosjekt.
For en omfattende oversikt over IFC-filer i byggebransjen, se vår ordliste om IFC.